kjevle
Betydning og eksempler
verb
Rulle deig flat med et kjevle.
- Hun kjevlet deigen ut på kjøkkenbenken.
substantiv
Redskap av tre med håndtak i begge ender, brukt til å rulle deig flat.
- Han tok fram kjevlet og rullet deigen ut.
substantiv
Blomsterstand som har form som et kjevle.
- Den høye planten hadde en tett blomsterstand formet som et kjevle.
Bøyning av kjevle
- verb · infinitiv
- kjevle
- verb · presens
- kjevler
- verb · infinitiv, passiv
- kjevles
- verb · presens, passiv
- kjevles
- verb · preteritum
- kjevla / kjevlet
- verb · perfektum partisipp
- kjevla / kjevlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kjevla / kjevlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kjevla / kjevlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kjevla / kjevlete / kjevlede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kjevla / kjevlete / kjevlede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kjevlende
- verb · imperativ
- kjevl / kjevle
- entall, ubestemt
- kjevle
- entall, bestemt
- kjevlen / kjevlet / kjevla
- flertall, ubestemt
- kjevler
- flertall, bestemt
- kjevlene / kjevla
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kjevle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.