kløft
Denne ordformen har flere mulige opphav: kløft og kløfte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kløft
substantiv
Et sted der noe deler seg i to retninger og danner en vinkel.
- Det var en tydelig kløft i treverket der greinene hadde delt seg.
substantiv
En synlig fordypning i eller mellom kroppsdeler.
- Hun hadde en liten kløft i haka.
substantiv
En bratt, langstrakt fordypning i terrenget, ofte mellom fjell eller i en bergvegg.
- Stien gikk langs en smal kløft mellom fjellene.
substantiv
Et stort skille eller en avstand mellom grupper, også brukt overført om forskjeller i syn eller forståelse.
- En generasjonskløft gjorde det vanskelig for de unge og eldre å forstå hverandre.
substantiv
Et enkelt fedd i en løk.
- Hun presset en kløft hvitløk i sausen.
Bøyning av kløft
- entall, ubestemt
- kløft
- entall, bestemt
- kløfta / kløften
- flertall, ubestemt
- kløfter
- flertall, bestemt
- kløftene
kløft er en bøyningsform av kløfte.
Betydninger av kløfte
verb · imperativ
Dele eller spalte noe i flere deler, eller selv dele seg i flere greiner eller deler.
- Rota kløftet seg i to kraftige greiner.
Bøyning av kløfte
- verb · infinitiv
- kløfte
- verb · presens
- kløfter
- verb · infinitiv, passiv
- kløftes
- verb · presens, passiv
- kløftes
- verb · preteritum
- kløfta / kløftet
- verb · perfektum partisipp
- kløfta / kløftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kløfta / kløftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kløfta / kløftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kløfta / kløftete / kløftede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kløfta / kløftete / kløftede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kløftende
- verb · imperativ
- kløft
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kløft». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.