kløne
Betydning og eksempler
verb
Arbeide eller holde på med noe på en klossete måte.
- Hun klønte med sytråden og fikk ikke tredd nåla.
substantiv
En person som er klossete eller ubehjelpelig.
- Han er en kløne til å gå på ski.
Bøyning av kløne
- verb · infinitiv
- kløne
- verb · presens
- kløner
- verb · infinitiv, passiv
- klønes
- verb · presens, passiv
- klønes
- verb · preteritum
- klønte
- verb · perfektum partisipp
- klønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klønte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klønte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klønende
- verb · imperativ
- kløn
- entall, ubestemt
- kløne
- entall, bestemt
- klønen / kløna
- flertall, ubestemt
- kløner
- flertall, bestemt
- klønene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kløne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.