Ordliste > k > kløvjing
kløvjing
Substantiv i ubestemt form, entall.
En kløvjing er en metode for å dele opp et tall eller en mengde i mindre, like store deler.
En kløvjing er en tung byrde å bære.
Vi trenger en kløvjing.
Substantiv
Grunnform: kløvjing
- kløvjing (ubestemt entall)
- kløvjinga (bestemt entall)
- kløvjingen (bestemt entall)
- kløvjinger (ubestemt flertall)
- kløvjingene (bestemt flertall)
- Kløvjingens betegner handlingen av å dele eller kløyve noe, ofte referert til når man deler en oppgave eller byrde mellom flere parter.
En kløvjing er en metode for å dele opp et tall eller en mengde i mindre, like store deler.
Kløvjingen brukes til å finne størrelsen på hver del.
Det finnes flere kløvjinger som kan brukes i ulike sammenhenger.
Kløvjingene brukes til å dele opp større mengder i mindre deler.
Kløvjingene var tung å bære.
Kløvjinga var for tung for meg.
Vi måtte gjøre flere kløvjinger for å få alt med.
En kløvjing er en tung byrde å bære.
Kløvjingene var en stor hjelp.
Kløvjingen var en stor hjelp.
Vi trenger flere kløvjinger.
Vi trenger en kløvjing.
