kløyver
Denne ordformen har flere mulige opphav: kløyver og kløyve. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kløyver
substantiv
Person eller maskin som kløyver, særlig ved.
- Han brukte en vedkløyver til å dele kubbene i mindre stykker.
Bøyning av kløyver
- entall, ubestemt
- kløyver
- entall, bestemt
- kløyveren
- flertall, ubestemt
- kløyvere
- flertall, bestemt
- kløyverne
kløyver er en bøyningsform av kløyve.
Betydninger av kløyve
verb · presens
Dele noe i to, vanligvis med øks, kile eller et lignende redskap.
- Hun kløyvde kubben med øksa.
verb · presens
Dele noe opp i flere deler eller skille det; også brukt om noe som er delt eller skilt.
- Den kløyvde tunga var delt i to tydelige fliker.
verb · presens
Skape uenighet og splittelse mellom mennesker eller grupper.
- Forslaget kløyver bygdesamfunnet.
Bøyning av kløyve
- verb · infinitiv
- kløyve
- verb · presens
- kløyver
- verb · infinitiv, passiv
- kløyves
- verb · presens, passiv
- kløyves
- verb · preteritum
- kløyvde
- verb · perfektum partisipp
- kløyvd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kløyvd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kløyvd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kløyvde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kløyvde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kløyvende
- verb · imperativ
- kløyv
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kløyver». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.