klaff
Denne ordformen har flere mulige opphav: klaff og klaffe. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av klaff
substantiv
En plate eller et lokk som er festet med hengsler, og som kan åpnes, lukkes eller felles ut.
- Hun slo ned klaffen på bordet for å få mer plass.
substantiv
En stang, bolt eller bom som brukes til å stenge en dør eller port.
- Han skjøv klaffen for og låste porten.
substantiv
En bevegelig ventil som åpner og lukker en åpning, for eksempel i et instrument eller i hjertet.
- Klaffen i klarinetten satt fast, så tonen ble ustabil.
substantiv
Et brett eller en flik på et klesplagg, for eksempel over en lomme eller over ørene på en lue.
- Hun sydde en klaff over lomma på jakka.
substantiv
At noe blir utført vellykket.
- Reparasjonen gikk med full klaff på første forsøk.
Bøyning av klaff
klaff er en bøyningsform av klaffe.
Betydninger av klaffe
verb · imperativ
Passe sammen eller gå som ønsket; ordne seg eller lykkes.
- Planen klaffet, og vi kom fram i tide.
Bøyning av klaffe
- verb · infinitiv
- klaffe
- verb · presens
- klaffer
- verb · infinitiv, passiv
- klaffes
- verb · presens, passiv
- klaffes
- verb · preteritum
- klaffa / klaffet
- verb · perfektum partisipp
- klaffa / klaffet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klaffa / klaffet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klaffa / klaffet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klaffa / klaffete / klaffede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klaffa / klaffete / klaffede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klaffende
- verb · imperativ
- klaff
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klaff». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.