klager

Denne ordformen har flere mulige opphav: klager og klage. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av klager

substantiv
person som fremsetter en klage
- Klageren ba om at vedtaket ble vurdert på nytt.

klager er en bøyningsform av klage.

verb · presens
Gi uttrykk for misnøye eller fortvilelse, ofte ved å jamre, sutre eller syte.
- Han klaget over at maten var kald.
verb · presens
Fremme en formell innsigelse eller protest, for eksempel ved å anke eller reklamere på noe.
- Hun klaget på vedtaket og ba om at saken ble vurdert på nytt.
substantiv · flertall, ubestemt
Det å gi uttrykk for sorg, smerte eller misnøye; jammer.
- Klagene fra de skadde kunne høres gjennom døren.
substantiv · flertall, ubestemt
En muntlig eller skriftlig uttalelse der en peker på noe en mener er mangelfullt, urettferdig eller i strid med loven.
- Kunden sendte en skriftlig klage på den ødelagte varen.

verb · infinitiv: klage
verb · presens: klager
verb · infinitiv, passiv: klages
verb · presens, passiv: klages
verb · preteritum: klaga / klaget / klagde
verb · perfektum partisipp: klaga / klaget / klagd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: klaga / klaget / klagd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: klaga / klaget / klagd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: klaga / klagete / klagede / klagde
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: klaga / klagete / klagede / klagde
verb · adjektiv, presens partisipp: klagende
verb · imperativ: klag
entall, ubestemt: klage
entall, bestemt: klagen / klaga
flertall, ubestemt: klager
flertall, bestemt: klagene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klager». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.