klaker
klaker er en bøyningsform av klake.
Betydning og eksempler
verb · presens
Om jord: stivne av frost og få en skorpe av is.
- Jorda klaket etter flere netter med frost.
substantiv · flertall, ubestemt
En tynn isskorpe på vann eller en frossen skorpe på jord; tele.
- Det var klake i jorda, så spaden kom ikke langt ned.
substantiv · flertall, ubestemt
En frossen klump, særlig snø eller jord som klabber seg fast under skoene.
- Hun børstet klakene av skoene før hun gikk inn.
Bøyning av klake
- verb · infinitiv
- klake
- verb · presens
- klaker
- verb · infinitiv, passiv
- klakes
- verb · presens, passiv
- klakes
- verb · preteritum
- klaka / klaket
- verb · perfektum partisipp
- klaka / klaket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klaka / klaket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klaka / klaket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klaka / klakete / klakede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klaka / klakete / klakede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klakende
- verb · imperativ
- klak
- entall, ubestemt
- klake
- entall, bestemt
- klaken
- flertall, ubestemt
- klaker
- flertall, bestemt
- klakene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klaker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.