klamre

Denne ordformen har flere mulige opphav: klamre og klammer. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av klamre

1. verb

   Holde eller feste seg tett til noe, fysisk eller i overført betydning.

   • Hun klamret seg fast til rekkverket da båten gynget.
   • Etter tilbakeslaget klamret han seg til håpet om at det skulle ordne seg.

Bøyning av klamre

verb · infinitiv

klamre

verb · presens

klamrer

verb · infinitiv, passiv

klamres

verb · presens, passiv

klamres

verb · preteritum

klamra / klamret

verb · perfektum partisipp

klamra / klamret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

klamra / klamret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

klamra / klamret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

klamra / klamrete / klamrede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

klamra / klamrete / klamrede

verb · adjektiv, presens partisipp

klamrende

verb · imperativ

klamr / klamre

klamre er en bøyningsform av klammer.

Betydninger av klammer

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Tegn som omslutter en tekststreng, for eksempel buer, rette vinkelbøyde streker eller spisse vinkler. Rette, vinkelbøyde klammer, [ ], skiller seg fra bueparenteser.

   • Sett uttrykket i klammer: [x + y].

2. substantiv · flertall, ubestemt

   Tegn som settes sammen med flere linjer eller ord, ofte i margen, for å vise at de hører sammen.

   • Et klammer i margen viser at de to tekstlinjene hører sammen.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   Redskap til å klemme noe fast eller klemme flere deler sammen.

   • Hun festet treverket med et klammer mens limet tørket.

Bøyning av klammer

entall, ubestemt

klammer

entall, bestemt

klammeren / klammeret

flertall, ubestemt

klammere / klamrer / klamre / klammer

flertall, bestemt

klammerne / klamrene / klammera

Oppdatert 2026-10-11.