klangfarge
Betydning og eksempler
substantiv
Lydnyansen som gjør at en tone får et bestemt preg, blant annet gjennom overtonene.
- Fløyten hadde en lys klangfarge som skilte seg fra klarinettens mørkere tone.
substantiv
Det lydlige preget ved ord, tale eller et språk.
- Den muntlige framføringen ga diktet en varm klangfarge.
Bøyning av klangfarge
- entall, ubestemt
- klangfarge
- entall, bestemt
- klangfargen
- flertall, ubestemt
- klangfarger
- flertall, bestemt
- klangfargene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klangfarge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.