kle
Betydning og eksempler
verb
Ta på seg klær, eller ha klær på seg.
- Hun kledde seg pent til festen.
verb
Sørge for at noen har klær ved å skaffe eller gi dem klær.
- Foreldrene måtte kle en stor ungeflokk.
verb
Dekke en flate eller overflate med et lag eller materiale.
- De kledde veggen med sponplater.
verb
Passe til noen når det gjelder klær eller framferd.
- Den grønne jakken kler henne godt.
Bøyning av kle
- verb · infinitiv
- kle
- verb · presens
- kler
- verb · infinitiv, passiv
- kles
- verb · presens, passiv
- kles
- verb · preteritum
- kledde
- verb · perfektum partisipp
- kledd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kledd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kledd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kledde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kledde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kleende
- verb · imperativ
- kle
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.