klede
Betydning og eksempler
verb
Ta på seg klær eller være iført klær.
- Han kledde seg varmt før han gikk ut.
verb
Sørge for at noen får klær.
- Hun kledde barna før de dro hjemmefra.
verb
Dekke en flate eller overflate med noe.
- De kledde veggen med sponplater.
verb
Passe til noen, om klær eller framferd.
- Den fargerike jakken kledde henne godt.
substantiv
Glatt, lerretsvevd, filtlignende ulltøy.
- Skjorten var sydd av klede.
substantiv
Et tøystykke eller en duk.
- Hun la et klede over maten.
Bøyning av klede
- verb · infinitiv
- klede
- verb · presens
- kleder
- verb · infinitiv, passiv
- kledes
- verb · presens, passiv
- kledes
- verb · preteritum
- kledde
- verb · perfektum partisipp
- kledd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kledd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kledd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kledde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kledde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kledende
- verb · imperativ
- kled
- entall, ubestemt
- klede
- entall, bestemt
- kledet
- flertall, ubestemt
- kleder
- flertall, bestemt
- kleda / kledene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klede». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.