klining
Betydning og eksempler
substantiv
Det å kline.
- Det ble mye klining mellom dem på festen.
substantiv
Brød, flatbrød eller lefse med smør eller rømme.
- Hun satte fram flatbrød med rømme, en klining, til kveldsmaten.
Bøyning av klining
- entall, ubestemt
- klining
- entall, bestemt
- kliningen / klininga
- flertall, ubestemt
- klininger
- flertall, bestemt
- kliningene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klining». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.