klipper

Denne ordformen har flere mulige opphav: klipper og klipp og klippe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av klipper

substantiv
Person som klipper.
- Klipperen klippet stoffet til riktig størrelse.
substantiv
Redskap eller maskin som brukes til å klippe, vanligvis som etterledd i sammensatte ord.
- Gressklipperen sto igjen på plenen etter at arbeidet var ferdig.
substantiv
Hurtigseilende seilskip med lang og smal baug, særlig brukt på midten av 1800-tallet.
- I romanen krysset klipperen havet med fulle seil.

klipper er en bøyningsform av klipp.

substantiv · flertall, ubestemt
Det å klippe noen eller noe.
- Hun fikk en klipp før hun skulle fotograferes.

klipper er en bøyningsform av klippe.

verb · presens
Skjære eller kutte noe med saks, tang eller maskin.
- Hun klipper håret med en saks.
verb · presens
Lage et merke i noe ved å klemme til med en saks eller tang.
- Kontrolløren klipper billetten før passasjeren går om bord.
verb · presens
Bevege øyelokkene raskt ved å blunke.
- Hun klipper med øyelokkene i det sterke lyset.
verb · presens
I IT: Markere og ta ut tekst, et bilde eller en fil for å flytte det til et annet sted.
- Hun klipper ut et avsnitt og limer det inn lenger ned i dokumentet.
verb · presens
Redigere og forme digitale bilder, filmer eller lydopptak, blant annet ved å tilpasse eller sette sammen deler.
- De klipper sammen opptakene til en kortfilm.
substantiv · flertall, ubestemt
Bratt fjellside eller bergvegg.
- Stien gikk langs en bratt klippe.
substantiv · flertall, ubestemt
Noe eller noen som er svært stødig og pålitelig.
- Hun var en klippe for laget da kampen ble vanskelig.

verb · infinitiv: klippe
verb · presens: klipper
verb · infinitiv, passiv: klippes
verb · presens, passiv: klippes
verb · preteritum: klippa / klippet / klipte
verb · perfektum partisipp: klippa / klippet / klipt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: klippa / klippet / klipt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: klippa / klippet / klipt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: klippa / klippete / klipte / klippede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: klippa / klippete / klipte / klippede
verb · adjektiv, presens partisipp: klippende
verb · imperativ: klipp
entall, ubestemt: klippe
entall, bestemt: klippen
flertall, ubestemt: klipper
flertall, bestemt: klippene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klipper». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.