klor

Denne ordformen har flere mulige opphav: klor og klore. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av klor

1. substantiv

   Grunnstoff med atomnummer 17 og kjemisk symbol Cl, som i fri tilstand er en giftig gass.

   • Klor tilsettes vannet for å desinfisere det.

2. substantiv

   Merke etter at noen eller noe har klort.

   • Etter leken hadde barnet stygge klor på hånden.

Bøyning av klor

entall, ubestemt

klor

entall, bestemt

kloret

flertall, ubestemt

klor

flertall, bestemt

klora / klorene

klor er en bøyningsform av klore.

Betydninger av klore

1. verb · imperativ

   Desinfisere noe ved å tilsette klor.

   • Vannverket klorer drikkevannet før det sendes ut til husstandene.

2. verb · imperativ

   Bleke noe ved hjelp av klor.

   • Hun kloret det hvite tøystykket for å få bort flekkene.

3. verb · imperativ

   Rive eller rispe med klør eller negler.

   • Katten klorte ham på hånden da han prøvde å løfte den.

4. verb · imperativ

   Hogge eller gripe tak i noe med klør eller fingre, ofte for å holde seg fast.

   • Hun klorte seg fast i bergveggen mens hun fant fotfeste.

5. verb · imperativ

   Skrive eller tegne slurvete og hastig.

   • Han klorte sammen et kort før han løp ut døra.

Bøyning av klore

verb · infinitiv

klore

verb · presens

klorer

verb · infinitiv, passiv

klores

verb · presens, passiv

klores

verb · preteritum

klora / kloret / klorte

verb · perfektum partisipp

klora / kloret / klort

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

klora / kloret / klort

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

klora / kloret / klort

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

klora / klorete / klorede / klorte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

klora / klorete / klorede / klorte

verb · adjektiv, presens partisipp

klorende

verb · imperativ

klor

Oppdatert 2026-10-11.