kludrer
kludrer er en bøyningsform av kludre.
Betydning og eksempler
verb · presens
Skrive eller tegne stygt og utydelig, ofte ved å rable.
- Hun kludret i margen på boka mens hun ventet.
verb · presens
Røre ved eller fikle med noe, ofte på en klønete eller uønsket måte; også tukle med noe som bør behandles varsomt.
- Ikke kludre med ledningene mens maskinen er på.
verb · presens
Utføre et arbeid dårlig eller rote så det får et dårlig resultat; ødelegge noe ved klønete håndtering.
- Han kludret til situasjonen ved å blande seg inn uten å vite hva som hadde skjedd.
Bøyning av kludre
- verb · infinitiv
- kludre
- verb · presens
- kludrer
- verb · infinitiv, passiv
- kludres
- verb · presens, passiv
- kludres
- verb · preteritum
- kludra / kludret
- verb · perfektum partisipp
- kludra / kludret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kludra / kludret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kludra / kludret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kludra / kludrete / kludrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kludra / kludrete / kludrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kludrende
- verb · imperativ
- kludr / kludre
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kludrer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.