
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Hønene laget mye klukkinger når de var glade.
Hun hørte flere klukkinger fra fjøset.
Substantiv
Grunnform: klukking
Hønene laget mye klukkingene når de var glade.
Høna laget en fin klukkinga når den var glad.
Hønene laget mye klukkinger når de var glade.
Høna laget en fin klukking når den var glad.
Hønene laget mange klukkinger.
Klukkingen var høy og klar.
Hun hørte flere klukkinger fra fjøset.
Klukking er en vanlig lyd på gården.
















