klunke
Betydning og eksempler
verb
Gi fra seg en klukkende lyd.
- Det klunket i flaska da hun helte opp drikke.
verb
Spille forsiktig eller amatørmessig på et strengeinstrument.
- Han satt og klunket litt på gitaren mens han prøvde seg fram.
Bøyning av klunke
- verb · infinitiv
- klunke
- verb · presens
- klunker
- verb · infinitiv, passiv
- klunkes
- verb · presens, passiv
- klunkes
- verb · preteritum
- klunka / klunket
- verb · perfektum partisipp
- klunka / klunket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klunka / klunket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klunka / klunket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klunka / klunkete / klunkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klunka / klunkete / klunkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klunkende
- verb · imperativ
- klunk
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klunke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.