klynge
Betydning og eksempler
verb
Holde seg tett inntil noe eller noen, ofte ved å klamre seg fast.
- Barnet klynget seg til morens hånd da de gikk gjennom folkemengden.
substantiv
En gruppe personer eller andre ting som befinner seg nær hverandre.
- Folk samlet seg i små klynger utenfor inngangen.
substantiv
En gruppe beslektede virksomheter som samarbeider.
- Flere virksomheter dannet en klynge for å utvikle nye løsninger innen havforskning.
substantiv
En gruppe sykdomstilfeller som kan knyttes til samme smittekilde.
- Undersøkelsen viste at sykdomstilfellene utgjorde én klynge med en felles smittekilde.
Bøyning av klynge
- verb · infinitiv
- klynge
- verb · presens
- klynger
- verb · infinitiv, passiv
- klynges
- verb · presens, passiv
- klynges
- verb · preteritum
- klynga / klynget
- verb · perfektum partisipp
- klynga / klynget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klynga / klynget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klynga / klynget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klynga / klyngete / klyngede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klynga / klyngete / klyngede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klyngende
- verb · imperativ
- klyng
- entall, ubestemt
- klynge
- entall, bestemt
- klyngen / klynga
- flertall, ubestemt
- klynger
- flertall, bestemt
- klyngene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klynge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.