Knakking refererer til en lyd eller påvirkning som oppstår i forbindelse med å bøye eller strekke noe, typisk noe hardt som kan gi en knakkelyd.

Substantiv i bestemt form, flertall.
Knakkingene var veldig høye.
Substantiv
Grunnform: knakking
Knakkingene var veldig høye.
Knakkingen var veldig høy.
Det var mange knakkinger.
Det var en knakking.
Knakkinga var veldig høy.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knakkingene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















