Ordliste > k > kneble
kneblet
Verb i fortid.
Hun kneblet barnet for å få det til å være stille.
Jeg kneblet hunden før jeg gikk ut.
Verb
Grunnform: kneble
- kneblene (bestemt flertall)
- knebler (presens)
- kneblet (preteritum)
- har kneblet (perfektum)
- kneble (infinitiv)
- Knebles betyr å binde eller å feste noe fast, ofte for å hindre eller begrense noe.
De har kneblet henne flere ganger før.
Hun kneblet barnet for å få det til å være stille.
Jeg har en kneble.
Jeg har flere knebler.
Jeg har kneblet hunden flere ganger.
Jeg knebler hunden hver dag.
Jeg kneblet hunden før jeg gikk ut.
Jeg må kneble hunden før jeg går ut.
Jeg prøvde å kneble ham, men han fortsatte å snakke.
Kneblene mine er slitne.
Kneblet mitt er slitt.
Politiet knebler demonstrantene for å hindre dem fra å rope slagord.
