Ordliste > k > kneik
kneik
Substantiv i ubestemt form, entall.
En kneik i terrenget gjorde det vanskelig å gå.
En kneik kan være en stor utfordring for syklister.
Fjellet hadde en kneik som var bratt og vanskelig å bestige.
Substantiv
Grunnform: kneik
- kneik (ubestemt entall)
- kneiken (bestemt entall)
- kneiker (ubestemt flertall)
- kneikene (bestemt flertall)
- Kneik refererer vanligvis til en skråning eller en bakke som er bratt eller vanskelig å bestige. Dette kan være en naturlig del av terrenget, eller det kan være en menneskeskapt struktur som en vei eller en sti.
En kneik i terrenget gjorde det vanskelig å gå.
Kneiken var brattere enn jeg hadde trodd.
Det var mange kneiker på veien opp til fjellet.
Kneikene gjorde det vanskelig å sykle nedover.
Kneikene i fjellområdet var svært bratte.
Kneiken var så bratt at jeg måtte bruke hendene mine for å komme opp.
Det var mange kneiker på veien opp til toppen.
En kneik kan være en stor utfordring for syklister.
Kneikene i fjellet var bratte og vanskelige å bestige.
Kneiken i fjellet var bratt og vanskelig å bestige.
Fjellet hadde mange kneiker som var bratte og vanskelige å bestige.
Fjellet hadde en kneik som var bratt og vanskelig å bestige.
