
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det var flere knelinger på plass.
Knelinger ble ofte brukt i religiøse sammenhenger.
Substantiv
Grunnform: kneling
Knelingene var på plass.
Knelingen var på plass.
Det var flere knelinger på plass.
En kneling var på plass.
Knelingene var en vanlig praksis i middelalderen.
Knelinga er en positur hvor en person står eller sitter på knærne.
Knelinger ble ofte brukt i religiøse sammenhenger.
En kneling er en stilling hvor en person står eller sitter på knærne.

















