knis
Denne ordformen har flere mulige opphav: knis og knise. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av knis
substantiv
et kort, dempet uttrykk for latter
- Det kom et knis fra bakerste rad da læreren snublet i ordene sine.
Bøyning av knis
knis er en bøyningsform av knise.
Betydninger av knise
verb · imperativ
Le lavt og dempet, gjerne mens man prøver å holde latteren tilbake.
- Elevene kniste da læreren snudde seg mot tavla.
Bøyning av knise
- verb · infinitiv
- knise
- verb · presens
- kniser
- verb · infinitiv, passiv
- knises
- verb · presens, passiv
- knises
- verb · preteritum
- kniste
- verb · perfektum partisipp
- knist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- knist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- knist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kniste
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kniste
- verb · adjektiv, presens partisipp
- knisende
- verb · imperativ
- knis
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knis». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.