knive
Betydning og eksempler
verb
Stikke noen med en kniv.
- Han knivet angriperen i armen.
verb
Konkurrere svært jevnt og intenst.
- Løperne kniver om førsteplassen helt til mål.
Bøyning av knive
- verb · infinitiv
- knive
- verb · presens
- kniver
- verb · infinitiv, passiv
- knives
- verb · presens, passiv
- knives
- verb · preteritum
- kniva / knivet
- verb · perfektum partisipp
- kniva / knivet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kniva / knivet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kniva / knivet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kniva / knivete / knivede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kniva / knivete / knivede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- knivende
- verb · imperativ
- kniv
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knive». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.