knocke
Betydning og eksempler
verb
I boksing: slå en motstander bevisstløs eller svimeslå ham.
- Bokseren knocket motstanderen ned i ringen.
Bøyning av knocke
- verb · infinitiv
- knocke
- verb · presens
- knocker
- verb · infinitiv, passiv
- knockes
- verb · presens, passiv
- knockes
- verb · preteritum
- knocka / knocket
- verb · perfektum partisipp
- knocka / knocket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- knocka / knocket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- knocka / knocket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- knocka / knockete / knockede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- knocka / knockete / knockede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- knockende
- verb · imperativ
- knock
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knocke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.