knockout
Betydning og eksempler
substantiv
Et slag i boksing som gjør motstanderen kampudyktig.
- Bokseren vant kampen på knockout.
adjektiv
Gjort kampudyktig eller slått bevisstløs.
- Slaget gjorde bokseren knockout.
adjektiv
Helt utmattet eller knekt, særlig av en belastning.
- Etter turen i den sterke varmen var hun helt knockout.
Bøyning av knockout
- entall, ubestemt
- knockout
- entall, bestemt
- knockouten
- flertall, ubestemt
- knockouter
- flertall, bestemt
- knockoutene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- knockout
- positiv, flertall
- knockout
- positiv, bestemt, entall
- knockout
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- knockout
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knockout». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.