knus
knus er en bøyningsform av knuse.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Slå eller klemme noe så hardt at det går i stykker eller blir til mindre biter.
- Hun knuste glasset da det falt i gulvet.
verb · imperativ
Overvinne eller slå ned noen eller noe fullstendig; også brukt om å bli overveldet av en sterk følelse.
- Politiet slo raskt ned på opprøret og knuste det.
verb · imperativ
Gå i stykker ved å bli knust.
- Vinduet knuser hvis steinen treffer det.
Bøyning av knuse
- verb · infinitiv
- knuse
- verb · presens
- knuser
- verb · infinitiv, passiv
- knuses
- verb · presens, passiv
- knuses
- verb · preteritum
- knuste
- verb · perfektum partisipp
- knust
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- knust
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- knust
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- knuste
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- knuste
- verb · adjektiv, presens partisipp
- knusende
- verb · imperativ
- knus
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knus». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.