knuten
knuten er en bøyningsform av knute.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
En del av tråd, tau, bånd eller lignende som er bundet sammen.
- Hun knyttet en knute på tauet før hun festet det.
substantiv · entall, bestemt
Hår som er samlet i en tull.
- Hun satte håret opp i en knute i nakken.
substantiv · entall, bestemt
En vanskelig situasjon eller sak som er fastlåst eller vanskelig å løse.
- Uenigheten mellom dem ble en knute som ingen klarte å løse.
substantiv · entall, bestemt
En oppsvulmet dannelse i bark, hud, bein eller lignende, ofte brukt som ledd i sammensatte ord.
- Legen undersøkte åreknuten på beinet hennes.
Bøyning av knute
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knuten». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.