knytte
Betydning og eksempler
verb
Lage en knute for å binde noe sammen eller feste det.
- Hun knyttet skolissene før hun gikk ut.
verb
Sette noe i forbindelse med noe annet, eller være forbundet med det.
- Rapporten knytter endringen til nye rutiner.
verb
Bli følelsesmessig knyttet til noen eller noe.
- Etter hvert klarte hun å knytte seg til den nye familien.
substantiv
En pakke eller bylt laget ved å samle og knyte sammen et tøystykke.
- Hun bar klærne i et knytte over skulderen.
Bøyning av knytte
- verb · infinitiv
- knytte
- verb · presens
- knytter
- verb · infinitiv, passiv
- knyttes
- verb · presens, passiv
- knyttes
- verb · preteritum
- knyttet / knytta
- verb · perfektum partisipp
- knyttet / knytta
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- knyttet / knytta
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- knyttet / knytta
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- knyttede / knyttete / knytta
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- knyttede / knyttete / knytta
- verb · adjektiv, presens partisipp
- knyttende
- verb · imperativ
- knytt
- entall, ubestemt
- knytte
- entall, bestemt
- knyttet
- flertall, ubestemt
- knytter
- flertall, bestemt
- knytta / knyttene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knytte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.