kobla

Denne ordformen har flere mulige opphav: kobbel og koble. Betydningen avhenger av sammenhengen.

kobla er en bøyningsform av kobbel.

Betydninger av kobbel

1. substantiv · flertall, bestemt

   Reim eller lenke som binder halsbåndene til flere hunder sammen.

   • Hun festet hundenes halsbånd til samme kobbel.

2. substantiv · flertall, bestemt

   Lenke eller reim som festes i hundens halsbånd og brukes til å holde eller leie hunden.

   • Hunden gikk rolig ved siden av henne med slakt kobbel.

3. substantiv · flertall, bestemt

   Par eller flokk av hunder som er bundet sammen med kobbel.

   • Et kobbel av hunder trakk sleden over snøen.

4. substantiv · flertall, bestemt

   Gruppe eller gjeng, ofte med en nedsettende klang.

   • Et kobbel med pressefolk samlet seg utenfor bygningen.

Bøyning av kobbel

entall, ubestemt

kobbel

entall, bestemt

kobbelet

flertall, ubestemt

kobbel / kobler

flertall, bestemt

kobla / koblene

kobla er en bøyningsform av koble.

Betydninger av koble

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Sette kobbel på en hund eller binde flere hunder sammen med kobbel.

   • Hun koblet hunden før de gikk ut.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Feste to eller flere enkeltdeler sammen, for eksempel elektriske ledninger eller batterier.

   • Elektrikeren koblet ledningene sammen.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Føre ulike ting sammen eller forene dem.

   • Utstillingen kobler gamle tradisjoner med moderne uttrykk.

4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Finne eller vise en sammenheng mellom fenomener, hendelser eller personer.

   • Etterforskeren koblet de to hendelsene til hverandre.

5. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Føre noen eller noe i nær forbindelse med en annen person eller ting.

   • Vennene prøvde å koble henne med en kollega.

Bøyning av koble

verb · infinitiv

koble

verb · presens

kobler

verb · infinitiv, passiv

kobles

verb · presens, passiv

kobles

verb · preteritum

kobla / koblet

verb · perfektum partisipp

kobla / koblet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

kobla / koblet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kobla / koblet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

kobla / koblete / koblede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

kobla / koblete / koblede

verb · adjektiv, presens partisipp

koblende

verb · imperativ

kobl / koble

Oppdatert 2026-10-11.