Ordliste > k > koleriker
kolerikeren
Substantiv i bestemt form, entall.
Kolerikeren hadde en hastig temperament.
Kolerikeren ble veldig sint.
Kolerikeren hadde en følelsesmessig karakter.
Kolerikeren i klassen var kjent for å være svært impulsiv.
Kolerikeren hadde en het temperament.
Substantiv
Grunnform: koleriker
- koleriker (ubestemt entall)
- kolerikeren (bestemt entall)
- kolerikere (ubestemt flertall)
- kolerikernes (bestemt flertall)
- kolerikerne (bestemt flertall)
- En person som er lett å bli sint, en som har en het temperament og ofte reagerer på en intens og emosjonell måte.
Kolerikerne hadde en tendens til å bli irriterte.
Kolerikeren hadde en hastig temperament.
Mange kolerikere har problemer med å kontrollere sinne.
En koleriker kan være vanskelig å være rundt.
Han er en koleriker.
Kolerikeren ble veldig sint.
Kolerikerne hadde en tendens til å bli aggressive.
Kolerikernes temperament er ofte preget av sinne og irritabilitet.
Kolerikeren hadde en følelsesmessig karakter.
En koleriker kan være vanskelig å være sammen med.
Kolerikerne i familien hadde alltid vanskelig for å kontrollere sine følelser.
Kolerikeren i klassen var kjent for å være svært impulsiv.
Mange kolerikere har problemer med å håndtere stress.
En koleriker er en person som lett blir sint eller irritert.
Kolerikerne hadde en tendens til å bli sinte.
Kolerikeren hadde en het temperament.
