kollapsa

kollapsa er en bøyningsform av kollapse.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Miste plutselig fysisk eller psykisk kontroll eller funksjon; få en kollaps.

   • Hun kollapset av utmattelse etter treningen.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Falle plutselig sammen, slik at noe fysisk bryter sammen.

   • Den gamle bygningen kollapset under arbeidet.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Bryte sammen eller svikte fullstendig i overført betydning.

   • Etter flere dårlige beslutninger kollapset selskapets økonomi.

Bøyning av kollapse

verb · infinitiv

kollapse

verb · presens

kollapser

verb · infinitiv, passiv

kollapses

verb · presens, passiv

kollapses

verb · preteritum

kollapsa / kollapset

verb · perfektum partisipp

kollapsa / kollapset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

kollapsa / kollapset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kollapsa / kollapset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

kollapsa / kollapsete / kollapsede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

kollapsa / kollapsete / kollapsede

verb · adjektiv, presens partisipp

kollapsende

verb · imperativ

kollaps

Oppdatert 2026-10-11.