kollektiv
Betydning og eksempler
substantiv
Gruppe mennesker som har et fellesskap, for eksempel ved å eie noe sammen eller arbeide mot et felles mål.
- Et kollektiv av kunstnere arrangerte en felles utstilling.
substantiv
Gruppe mennesker med felles husholdning som bor sammen.
- Hun flyttet inn i et kollektiv for å dele bolig og utgifter med andre.
substantiv
Stort gårdsbruk basert på felles innsats av arbeid og kapital, der utbyttet deles.
- De arbeidet på et kollektiv der gårdsdriften bygde på felles innsats og delt utbytte.
substantiv
I grammatikk: ord eller ordform som betegner en mengde.
- I grammatikk er «buskap» et kollektiv som betegner en mengde dyr.
adjektiv
Som gjelder for en hel gruppe eller deles av gruppen.
- Fagforeningen tegnet en kollektiv forsikring for medlemmene.
adjektiv
I grammatikk: som har entallsform, men flertallsbetydning.
- «Folk» er et kollektivt substantiv med entallsform og flertallsbetydning.
Bøyning av kollektiv
- entall, ubestemt
- kollektiv
- entall, bestemt
- kollektivet
- flertall, ubestemt
- kollektiv / kollektiver
- flertall, bestemt
- kollektiva / kollektivene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kollektiv
- positiv, flertall
- kollektive
- positiv, bestemt, entall
- kollektive
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- kollektivt
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kollektiv». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.