koloni

Betydning og eksempler

substantiv
Et landområde som en stat har erobret og styrer, ofte langt fra statens opprinnelige territorium.
- Kolonien lå langt fra landet som hadde erobret den.
substantiv
En gruppe landsmenn som bor eller oppholder seg i utlandet, eller et samfunn av nybyggere.
- Den norske kolonien samlet seg til en felles feiring i utlandet.
substantiv
En gruppe mennesker med felles bakgrunn, interesser eller fag som holder til på samme sted.
- En koloni av kunstnere hadde slått seg ned i den lille byen.
substantiv
Et sted der en gruppe mennesker samles for en kortere tid, vanligvis som del av et sammensatt ord.
- Barna gledet seg til å dra på feriekoloni i sommer.
substantiv
En samling dyr eller planter som lever eller vokser på samme sted.
- En stor koloni av sjøfugl hadde samlet seg på øya.
substantiv
En sammenhengende gruppe dyr som har utviklet seg fra ett individ gjennom ukjønnet formering.
- Koralldyrene hadde vokst sammen til en koloni på revet.

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «koloni». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.