kolonisator
Betydning og eksempler
substantiv
En person eller et folk som grunnlegger kolonier.
- Kolonisatorene grunnla en koloni ved kysten.
Bøyning av kolonisator
- entall, ubestemt
- kolonisator
- entall, bestemt
- kolonisatoren
- flertall, ubestemt
- kolonisatorer
- flertall, bestemt
- kolonisatorene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kolonisator». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.