kommandør
Betydning og eksempler
substantiv
Marineoffiser med en grad som tilsvarer oberst.
- Kommandøren ledet øvelsen om bord på skipet.
substantiv
Person som har den nest høyeste graden av et ordenstegn.
- Hun ble utnevnt til kommandør av ordenen.
Bøyning av kommandør
- entall, ubestemt
- kommandør
- entall, bestemt
- kommandøren
- flertall, ubestemt
- kommandører
- flertall, bestemt
- kommandørene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kommandør». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.