kommanderes
kommanderes er en bøyningsform av kommandere.
Betydning og eksempler
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
Beordre noen til å gjøre noe.
- Hun nektet å la sjefen kommandere henne rundt.
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
Ha kommando over en militær styrke eller avdeling.
- Han kommanderte kompaniet under øvelsen.
Bøyning av kommandere
- verb · infinitiv
- kommandere
- verb · presens
- kommanderer
- verb · infinitiv, passiv
- kommanderes
- verb · presens, passiv
- kommanderes
- verb · preteritum
- kommanderte
- verb · perfektum partisipp
- kommandert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kommandert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kommandert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kommanderte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kommanderte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kommanderende
- verb · imperativ
- kommander
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kommanderes». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.