kommissær
Betydning og eksempler
substantiv
Person som har fått offentlig fullmakt til å handle eller utføre oppgaver på vegne av en myndighet.
- Grensekommissæren fikk fullmakt til å forhandle på vegne av staten.
substantiv
Partipolitisk embetsmann i Sovjetunionen fram til 1942, med kontrollfunksjon.
- I romanen førte folkekommissæren tilsyn med arbeidet ved kontoret.
Bøyning av kommissær
- entall, ubestemt
- kommissær
- entall, bestemt
- kommissæren
- flertall, ubestemt
- kommissærer
- flertall, bestemt
- kommissærene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kommissær». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.