
Substantiv i bestemt form, entall.
Kommunikasjonsforstyrrelsen hennes er alvorlig.
Substantiv
Grunnform: kommunikasjonsforstyrrelse
Hun har en kommunikasjonsforstyrrelse.
Kommunikasjonsforstyrrelsen hennes er alvorlig.
Det finnes mange kommunikasjonsforstyrrelser.
Kommunikasjonsforstyrrelsene deres er forskjellige.

















