kompetanse
Betydning og eksempler
substantiv
Dyktighet eller kvalifikasjoner som gjør noen i stand til å utføre en bestemt oppgave.
- Hun fikk kompetanse til å undervise på videregående skole.
substantiv
Området av oppgaver og avgjørelser som ligger til en stilling; arbeidsfeltet stillingen har ansvar for.
- Denne avgjørelsen ligger utenfor kompetansen min.
Bøyning av kompetanse
- entall, ubestemt
- kompetanse
- entall, bestemt
- kompetansen
- flertall, ubestemt
- kompetanser
- flertall, bestemt
- kompetansene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kompetanse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.