kompleks
Betydning og eksempler
substantiv
Helhet av ting eller forhold som hører sammen. Ordet brukes blant annet i sammensetninger og om en samling eller et nettverk av sammenhengende forhold.
- Forskerne undersøkte et kompleks av uheldige omstendigheter.
substantiv
Gruppe av bygninger eller lokaler som hører sammen.
- Hun arbeidet i et kompleks med kontorer og butikker.
substantiv
Følelse av å være mindreverdig, ofte knyttet til et bestemt trekk ved en selv.
- Han hadde komplekser for utseendet sitt.
adjektiv
Sammensatt av mange deler eller elementer, og derfor mangslungen.
- Det var en kompleks situasjon med flere hensyn å ta.
Bøyning av kompleks
- entall, ubestemt
- kompleks
- entall, bestemt
- komplekset
- flertall, ubestemt
- kompleks / komplekser
- flertall, bestemt
- kompleksa / kompleksene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kompleks
- positiv, flertall
- komplekse
- positiv, bestemt, entall
- komplekse
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- komplekst
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kompleks». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.