komplementer
Denne ordformen har flere mulige opphav: komplement og komplementere. Betydningen avhenger av sammenhengen.
komplementer er en bøyningsform av komplement.
Betydninger av komplement
substantiv · flertall, ubestemt
Noe som utfyller eller kompletterer noe annet, for eksempel ved å fylle inn manglende opplysninger.
- Hun la ved et komplement til søknaden som fylte ut opplysningene i skjemaet.
substantiv · flertall, ubestemt
I eldre grammatisk terminologi: en preposisjonsfrase.
- I den eldre grammatikkboka ble uttrykket «på bordet» omtalt som et komplement.
Bøyning av komplement
- entall, ubestemt
- komplement
- entall, bestemt
- komplementet
- flertall, ubestemt
- komplement / komplementer
- flertall, bestemt
- komplementa / komplementene
komplementer er en bøyningsform av komplementere.
Betydninger av komplementere
verb · imperativ
gjøre noe mer fullstendig ved å utfylle det med noe som passer sammen med det
- Den nye studien komplementerer tidligere forskning ved å undersøke en annen side av temaet.
Bøyning av komplementere
- verb · infinitiv
- komplementere
- verb · presens
- komplementerer
- verb · infinitiv, passiv
- komplementeres
- verb · presens, passiv
- komplementeres
- verb · preteritum
- komplementerte
- verb · perfektum partisipp
- komplementert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- komplementert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- komplementert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- komplementerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- komplementerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- komplementerende
- verb · imperativ
- komplementer
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «komplementer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.