
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han ble anklaget for å være en komplottmaker.
Substantiv
Grunnform: komplottmaker
Han ble anklaget for å være en komplottmaker.
Komplottmakeren ble tatt av politiet.
De ble anklaget for å være komplottmakere.
Komplottmakerne ble tatt av politiet.

















