Ordliste > k > kompromittere
kompromitterer
Verb i nåtid.
Jeg kompromitterer meg selv hver gang jeg lyver.
Hun kompromitterer seg selv hver gang hun lyver.
Verb
Grunnform: kompromittere
- kompromitterer (presens)
- kompromitterte (preteritum)
- har kompromittert (perfektum)
- kompromittere (infinitiv)
- Å bli gjort sårbar eller utsatt for en trussel eller fare, ofte på grunn av en handling eller en beslutning som har negative konsekvenser.
Å kompromittere noen er å utsatte dem for en risiko.
Jeg kompromitterte meg selv ved å fortelle hemmeligheten.
Jeg har kompromittert meg selv flere ganger.
Jeg kompromitterer meg selv hver gang jeg lyver.
Å kompromittere noen kan være farlig.
Jeg kompromitterte meg selv ved å si det.
Han har kompromittert seg selv flere ganger.
Hun kompromitterer seg selv hver gang hun lyver.
