konferere
Betydning og eksempler
verb
Drøfte noe med andre, forhandle eller rådføre seg med noen.
- Hun konfererte med sjefen før hun svarte på tilbudet.
verb
Sammenholde to eller flere ting for å undersøke likheter og forskjeller.
- Redaktøren konfererte de to bokutgavene for å finne ut hva som var endret.
Bøyning av konferere
- verb · infinitiv
- konferere
- verb · presens
- konfererer
- verb · infinitiv, passiv
- konfereres
- verb · presens, passiv
- konfereres
- verb · preteritum
- konfererte
- verb · perfektum partisipp
- konferert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- konferert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- konferert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- konfererte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- konfererte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- konfererende
- verb · imperativ
- konferer
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «konferere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.