konfiskere
Betydning og eksempler
verb
Inndra eiendom eller andre verdier til fordel for staten; beslaglegge.
- Staten konfiskerte eiendommen etter vedtaket.
Bøyning av konfiskere
- verb · infinitiv
- konfiskere
- verb · presens
- konfiskerer
- verb · infinitiv, passiv
- konfiskeres
- verb · presens, passiv
- konfiskeres
- verb · preteritum
- konfiskerte
- verb · perfektum partisipp
- konfiskert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- konfiskert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- konfiskert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- konfiskerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- konfiskerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- konfiskerende
- verb · imperativ
- konfisker
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «konfiskere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.