konfronterende
konfronterende er en bøyningsform av konfrontere.
Betydning og eksempler
verb · adjektiv, presens partisipp
Stille noen ansikt til ansikt med en annen person.
- Politiet konfronterte vitnet med mannen hun hadde pekt ut.
verb · adjektiv, presens partisipp
Stille noen overfor egne tidligere tanker, utsagn eller handlinger.
- Journalisten konfronterte politikeren med det han hadde sagt i et tidligere intervju.
verb · adjektiv, presens partisipp
Gå åpent i møte med noen eller noe, også når det innebærer motstand eller frykt.
- Hun bestemte seg for å konfrontere frykten sin og gå inn i det mørke rommet.
Bøyning av konfrontere
- verb · infinitiv
- konfrontere
- verb · presens
- konfronterer
- verb · infinitiv, passiv
- konfronteres
- verb · presens, passiv
- konfronteres
- verb · preteritum
- konfronterte
- verb · perfektum partisipp
- konfrontert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- konfrontert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- konfrontert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- konfronterte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- konfronterte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- konfronterende
- verb · imperativ
- konfronter
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «konfronterende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.