Ordliste > k > konfus
konfusere
Verb i grunnform.
Jeg prøver å ikke konfusere noen.
Verb
Grunnform: konfus
- konfuserer (presens)
- konfuserte (preteritum)
- har konfusert (perfektum)
- konfusere (infinitiv)
- konfus (positiv)
- mer konfus (komparativ)
- mest konfus (superlativ)
- Å forvirre eller skape uklarhet; å blande sammen. Verb som beskriver en handling som fører til at noen blir forvirret eller usikker.
Dette var det mest konfuse øyeblikket i livet hans.
Han ble mer konfus etter å ha lest boken.
Han var konfus etter å ha sett filmen.
Jeg har konfusert mange mennesker med mine spørsmål.
Jeg konfuserer henne nå.
Jeg konfuserte henne med spørsmålet mitt.
Jeg prøver å ikke konfusere noen.
