Ordliste > k > kongedømme
kongedømmet
Substantiv i bestemt form, entall.
Kongedømmet hans var preget av fred og forsoning.
Kongedømmet Norge ble etablert i 872.
Kongedømmet Norge er et konstitusjonelt monarki.
Substantiv
Grunnform: kongedømme
- kongedømme (ubestemt entall)
- kongedømmet (bestemt entall)
- kongedømmer (ubestemt flertall)
- kongedømma (bestemt flertall)
- kongedømmene (bestemt flertall)
- Kongedømme er en stat eller nasjon som er styrt av en konge. Det er en form for monarki hvor kongen har den øverste myndigheten og ofte arver tronen fra sin far eller en annen slektning.
Han levde i et kongedømme av lykke.
Kongedømmet hans var preget av fred og forsoning.
Historien forteller om mange kongedømmer som har kommet og gått.
Kongedømmene i Europa hadde store utfordringer på 1800-tallet.
Kongedømmene i Europa har en lang historie.
Kongedømmet Norge ble etablert i 872.
Det finnes mange kongedømmer i verden.
Et kongedømme er en stat med en monark som statsoverhode.
Kongedømmet Norge er et konstitusjonelt monarki.
Et kongedømme er en stat med en konge som leder.
Et kongedømme er en politisk enhet ledet av en konge eller dronning.
Kongedømma i Europa har lange tradisjoner.
Et kongedømme er en stat som er styrt av en konge.
